Prestasjonsjag…

Publisert av Janne Rossebø den

Det er ikke bare blant de unge det oppstår et jag etter prestasjoner. Stadig flere og flere voksne lever gjennom det de presterer.

For en tid tilbake var det snakkis om at foretningsmenn satte «Trippel-Birken» på CVen sin for å imponere, og da var det mange som fnyste og lo av det. I dag er det langt mange som lever, og måler seg selv og andre, gjennom det de presterer, og kan lese på klokken sin og diverse apper.

For all del, klokker og apper, er kjempebra verktøy for de som vet hvordan de skal bruke dem, noe jeg ofte opplever at de færreste gjør. I stedet blir det en måte å vise seg frem på, og måle seg opp med hverandre, og mange blir nærmest hysteriske, om de har glemt å «logge» en økt. Det er nesten synonymt med at treningen ikke har skjedd?!?!

HVOR ER TRENINGSGLEDEN?

Jeg blir ofte spurt hvor mye jeg trener, hvor fort jeg løper og hvor tungt jeg løfter, men det er ytterst sjeldent jeg forteller det. Ikke fordi jeg er flau eller ikke er fornøyd, men først og fremst fordi det ikke er så viktig for meg og for det andre, så tenker jeg at motivet bak dette, er at personen som spør vil «sammenligne» seg med mine resultater. Og er det noe som er mer misvisende, er det akkurat det! Vi er alle forskjellige, vi har ulike forutsetninger, bakgrunn, gener, muligheter, samtidig så er det mange ulike faktorer som ligger bak en prestasjon.

Når jeg tenker tilbake på treninger, løpeturer og konkurranser, tenker jeg ytterst sjeldent på tiden og resultatet. Jeg tenker på treningsgleden, latteren, hvem jeg var der med, naturopplevelsen, følelsen i kroppen; om jeg holdt på «å dø» eller om ting bare fløyt, været og ikke minst hva jeg opplevde på turen. Jeg blir for eksempel veldig kreativ og oppmerksom, når jeg er på løpetur, og klarer ikke å la være å ta noen bilder på veien. Noen ganger så kan jeg forandre en dårlig dag til en bra dag, bare ved å trene eller løpe meg en tur. Og jeg tenker det er mer prositivt for både vår fysiske og psykiske helse, enn å prestere til enhver tid.

Selvfølgelig forholder jeg meg til resultater, fordi det gjør at jeg lettere kan legge opp treningen min, og vite om hva jeg gjør er riktig i forhold til treningsplanen og målet mitt. Men det er det- og det er personlig og individuelt fra person til person, så lenge du ikke skal konkurrere på høyt nivå.

Jeg tror at flere heller kan ha glede i å utfordre seg selv, og på den måten oppleve mestring. I fjor meldte jeg meg på et løp i Sverige, der vi skulle løpe 75 km på 3 dager. Det er egentlig ganske villt, fordi jeg aldri hadde løpt et halvmaraton tidligere, og her var det langt over 3 halvmaratoner. Men jeg var aldri i tvil om at jeg ville greie det- fordi målet mitt var å gjennomføre, og ha en fantastisk opplevelse. Og aldri har jeg vært med på noe så gøy; stedet, naturen, selskapet, opplegget rundt konkurransen og alt, var superb. Jeg har helt glemt hvor vondt det var til tider (jeg ødela 3 tær), og hvilke tider jeg løp på. Og når jeg ser tilbake på alle bildene, så ser jeg bare smil, smil og smil!

Jeg er sikker på at alle kunne klart det løpet, om de bare våget å legge bort prestasjonsjaget og bare gjør det. Det er også viktig å stoppe opp, fylle på med energi, løfte blikket, gå litt, ta pauser, puste og kjenne at man lever, her og nå!

Gjør du det, vil du i større grad oppleve både mestring og glede <3


0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *